SPECIALARTIKLER
|
|
Leter kun etter mammuter |
Fra GEO nr. 8, december 2003
- af Halfdan Carstens
Hjemtag (download) pdf-fil med siderne 24-30
geo_dec_2003_24_30.pdf
(~800 kb)
Hvis du vil udskrive, så brug venligst pdf-filen
Pdf-filer kræver en pdf-læser,
Acrobat
GSview
eller lignende
Andre steder i verden leter oljeselskapene etter "elefanter".
Men de trives visst ikke i kaldt klima. I havområdene uten-
for Vest-Grønland (på breddegrader tilsvarende Kristiansund
til Bodø langs norskekysten) leter de derfor i stedet etter
"mammuter". Nye data og grundige geologiske studier gjør at
GEUS har blitt styrket i troen på at de lar seg finne. Derfor
planlegges en ny markedsføringskampanje til våren for å lok-
ke den internasjonale oljeindustrien til å lete mer.
Men de trives visst ikke i kaldt klima. I havområdene uten-
for Vest-Grønland (på breddegrader tilsvarende Kristiansund
til Bodø langs norskekysten) leter de derfor i stedet etter
"mammuter". Nye data og grundige geologiske studier gjør at
GEUS har blitt styrket i troen på at de lar seg finne. Derfor
planlegges en ny markedsføringskampanje til våren for å lok-
ke den internasjonale oljeindustrien til å lete mer.
GEUS
GEUS
Sedimentbas-
sengene utenfor
Vest-Grønland dekker
et areal som er like stort
som Nordsjøen. Seks tørre brøn-
ner kan derfor ikke avskrive mulighe-
ten for fremtidige funn av olje- og gass. Geolo-
gene kan også vise til indikasjoner på kildebergart,
gode reservoarer og store strukturer.
Alle vet at Grønland har flott natur. Men og det er
alvorlig for dem som prøver å få oljeindustrien inter-
essert i å lete det er også vanlig å tro at det flyter
isfjell overalt langs kysten. Men havstrømmene går
slik at vestkysten av Grønland sør for Disko (70
alvorlig for dem som prøver å få oljeindustrien inter-
essert i å lete det er også vanlig å tro at det flyter
isfjell overalt langs kysten. Men havstrømmene går
slik at vestkysten av Grønland sør for Disko (70
O
N)
stort sett er fri for isfjell. I stedet driver de aller fleste
hvite kjempene sørover langs østkysten av Canada
(Baffin Island).
hvite kjempene sørover langs østkysten av Canada
(Baffin Island).
F
oto:
Halfdan Carstens
26
GEO Desember 2003
50
0
m
Da
v
i
s
s
S
t
r
a
r
a
i
t
t
abrador
S ea
Q aqortoq
Nuuk
S is imiut
T as iilaq
250 km
king Central graben sys tem
the North S ea at same scale
Det er lett å la seg lure av skalaen fordi Grønland er så stort og ukjent. Men faktum
er at sedimentbassengene utenfor Vest-Grønland dekker et areal som er omtrent like
stort som Nordsjø-riften.
er at sedimentbassengene utenfor Vest-Grønland dekker et areal som er omtrent like
stort som Nordsjø-riften.
Halfdan Carstens
Seks tørre brønner og begrenset inter-
esse fra oljeindustrien til tross, letingen
etter olje og gass vest for Grønland skal
fortsette. Optimismen er større enn på
lenge. For det mangler ikke gode nyheter.
Derimot sliter geologene med en del
såkalte "sannheter".
etter olje og gass vest for Grønland skal
fortsette. Optimismen er større enn på
lenge. For det mangler ikke gode nyheter.
Derimot sliter geologene med en del
såkalte "sannheter".
Vil fjerne mytene
- Vi må jobbe med å fjerne de etablerte
mytene. Det er spesielt tre forhold som
henger igjen: vanskelige isforhold, mang-
lende kildebergart og osean skorpe mel-
lom Grønland og Baffin Island, forklarer
Flemming G. Christiansen som leder den
stratigrafiske avdelingen i Danmarks og
Grønlands Geologiske Undersøgelse
(GEUS). Han er også ansvarlig for det
geologiske arbeidet som institusjonen
utfører i de store sedimentbassengene
utenfor Vest-Grønland. Det foregår i et
samarbeid med Råstofdirektoratet i
Grønlands Hjemmestyre som er ansvar-
lig for lisensieringen.
henger igjen: vanskelige isforhold, mang-
lende kildebergart og osean skorpe mel-
lom Grønland og Baffin Island, forklarer
Flemming G. Christiansen som leder den
stratigrafiske avdelingen i Danmarks og
Grønlands Geologiske Undersøgelse
(GEUS). Han er også ansvarlig for det
geologiske arbeidet som institusjonen
utfører i de store sedimentbassengene
utenfor Vest-Grønland. Det foregår i et
samarbeid med Råstofdirektoratet i
Grønlands Hjemmestyre som er ansvar-
lig for lisensieringen.
Én av mytene som har overlevd er at
osean skorpe er vidt utbredt mellom
Grønland og Canada. Uten kjennskap
til de nye forskningsresultatene vil man
derfor fort velge bort Vest-Grønland, men
vi har data som helt klart viser at det
mellom 62
Grønland og Canada. Uten kjennskap
til de nye forskningsresultatene vil man
derfor fort velge bort Vest-Grønland, men
vi har data som helt klart viser at det
mellom 62
O
N og 68
O
N er kontinental
skorpe, hevder en lett frustrert Flem-
ming G. Christiansen som stadig finner
publikasjoner som henviser til foreldete
tolkninger. Seismiske data som viser
seks sekunder med sedimenter og boring-
er langt inn i kritt bør likevel overbevise
de fleste, mener han.
ming G. Christiansen som stadig finner
publikasjoner som henviser til foreldete
tolkninger. Seismiske data som viser
seks sekunder med sedimenter og boring-
er langt inn i kritt bør likevel overbevise
de fleste, mener han.
De geologiske vrangforestillingene er
imidlertid i ferd med å tape terreng. - For
ti år siden var det mye vanskeligere å
markedsføre kontinentalsokkelen uten-
for Vest-Grønland, men i dag har vi en
god historie å fortelle. Forklaringen er at
vi har mye mer data og flere geologiske
studier som viser at sedimentbassengene
har en helt annen karakter enn det man
trodde på 1970- og 1980-tallet da mytene
ble etablert, sier Christiansen.
ti år siden var det mye vanskeligere å
markedsføre kontinentalsokkelen uten-
for Vest-Grønland, men i dag har vi en
god historie å fortelle. Forklaringen er at
vi har mye mer data og flere geologiske
studier som viser at sedimentbassengene
har en helt annen karakter enn det man
trodde på 1970- og 1980-tallet da mytene
ble etablert, sier Christiansen.
- Den nye innsikten er resultatet av
den strategien som vi har fulgt. Innsat-
sen fra Råstofdirektoratet og GEUS har
rett og slett betalt seg, mener han.
sen fra Råstofdirektoratet og GEUS har
rett og slett betalt seg, mener han.
Finner sedimenter og olje
Første fase i letingen etter olje og gass
utenfor Vest-Grønland begynte allerede
på 1970-tallet. Seks grupper av oljesel-
på 1970-tallet. Seks grupper av oljesel-
GEUS
GEUS
De siste årenes forskning har bevist en gang for alle at sokkelen utenfor Vest-Grøn-
land ligger på kontinental skorpe. Fagfolk er likevel sene med å ta til seg denne
kunnskapen. GEUS sliter derfor med at flere oljeselskaper prioriterer området lavt
fordi de tror det ligger på osean skorpe.
land ligger på kontinental skorpe. Fagfolk er likevel sene med å ta til seg denne
kunnskapen. GEUS sliter derfor med at flere oljeselskaper prioriterer området lavt
fordi de tror det ligger på osean skorpe.
GEUS
GEO Desember 2003
27
skaper tok lisenser, herunder Amoco,
Arco, Chevron, Mobil, Total og Ultramar
som operatører. Norske Saga Petroleum
var med i én av gruppene. Fem brønner
ble boret, uten at det ble påvist olje eller
gass i kommersielle mengder. Én av
brønnene, Kangâmiut-1, påtraff imidler-
tid gass under høyt trykk, men testen ga
kun boreslam tilbake. Resultatene fra
boringene, i kombinasjon med dårlige
seismiske data som la grunnlag for helt
gale geologiske modeller, gjorde at oljein-
dustrien mistet interessen og avskrev
området som totalt uinteressant.
Arco, Chevron, Mobil, Total og Ultramar
som operatører. Norske Saga Petroleum
var med i én av gruppene. Fem brønner
ble boret, uten at det ble påvist olje eller
gass i kommersielle mengder. Én av
brønnene, Kangâmiut-1, påtraff imidler-
tid gass under høyt trykk, men testen ga
kun boreslam tilbake. Resultatene fra
boringene, i kombinasjon med dårlige
seismiske data som la grunnlag for helt
gale geologiske modeller, gjorde at oljein-
dustrien mistet interessen og avskrev
området som totalt uinteressant.
Disse oppfatningene forble uimotsagt
inntil Grønlands Geologiske Undersøgel-
se (GGU, nå en del av GEUS) begynte å
se på området på nytt. Et prosjekt med
reprosessering av gamle seismiske data
fikk helt avgjørende betydning, forteller
Flemming G. Christiansen. Det ble
påvist store forkastningsblokker på dypt
vann der man før hadde trodd at det var
osean skorpe. Nå forelå de aller første
indikasjonene på at kontinental skorpe
dekket et atskillig større område i de
dype havområdene enn tidligere antatt.
Dermed var det helt nødvendig å revur-
dere muligheten for å finne hydrokarbo-
ner i disse områdene, sier Christiansen.
se (GGU, nå en del av GEUS) begynte å
se på området på nytt. Et prosjekt med
reprosessering av gamle seismiske data
fikk helt avgjørende betydning, forteller
Flemming G. Christiansen. Det ble
påvist store forkastningsblokker på dypt
vann der man før hadde trodd at det var
osean skorpe. Nå forelå de aller første
indikasjonene på at kontinental skorpe
dekket et atskillig større område i de
dype havområdene enn tidligere antatt.
Dermed var det helt nødvendig å revur-
dere muligheten for å finne hydrokarbo-
ner i disse områdene, sier Christiansen.
Samtidig ble det påvist oljeutsivninger
på overflaten av vulkanske bergarter på
halvøya Nuussuaq, og en brønn som ble
boret ned til 448 m påviste olje gjennom
hele den vulkanske lagrekken. Den etter-
følgende letebrønnen på land i 1996, i
regi av et canadisk selskap, ga negativt
resultat, men senere undersøkelser tyder
på at det faktisk ble boret gjennom sand-
steiner med oljeshows. Et stort program
med innsamling og detaljerte analyser av
oljeprøver viser at det finns minst to kil-
halvøya Nuussuaq, og en brønn som ble
boret ned til 448 m påviste olje gjennom
hele den vulkanske lagrekken. Den etter-
følgende letebrønnen på land i 1996, i
regi av et canadisk selskap, ga negativt
resultat, men senere undersøkelser tyder
på at det faktisk ble boret gjennom sand-
steiner med oljeshows. Et stort program
med innsamling og detaljerte analyser av
oljeprøver viser at det finns minst to kil-
pga. den prominente, flate reflektoren
(flatflekk) som kunne indikere hydrokar-
boner, men skuffelsen var desto større da
de i 2000 boret tørt (Qullleq 1), og det vis-
te seg at flatflekken skyldtes diagenetis-
ke endringer relatert til temperatur og
lithologi i en tykk skiferpakke (overgang
fra opal CT til mikrokvarts). For den regi-
onale forståelsen ble brønnen likevel
svært viktig, fordi den påviste god reser-
voarkvalitet (porøsitet over 20 prosent) i
øvre kritt (santon) sandsteiner, noe som
ikke var kjent fra tidligere. Det har gjort
at vi har fått et nytt etterforskningsmål,
som vi med nye seismiske data har prøvd
å kartlegge over hele bassenget, sier
Christiansen.
(flatflekk) som kunne indikere hydrokar-
boner, men skuffelsen var desto større da
de i 2000 boret tørt (Qullleq 1), og det vis-
te seg at flatflekken skyldtes diagenetis-
ke endringer relatert til temperatur og
lithologi i en tykk skiferpakke (overgang
fra opal CT til mikrokvarts). For den regi-
onale forståelsen ble brønnen likevel
svært viktig, fordi den påviste god reser-
voarkvalitet (porøsitet over 20 prosent) i
øvre kritt (santon) sandsteiner, noe som
ikke var kjent fra tidligere. Det har gjort
at vi har fått et nytt etterforskningsmål,
som vi med nye seismiske data har prøvd
å kartlegge over hele bassenget, sier
Christiansen.
- Statoil hadde forhåpninger om å kun-
ne finne store mengder gass i Fylla-lisen-
sen. Dette var basert på seismikken som
viste det vi kalte en "cross-cutting reflec-
tor" (CCR). Det ble på forhånd satt opp 8-
9 forskjellige tolkningsmuligheter for
CCR'en, hvorav én var at den kunne
representere en gass/vann kontakt, bl.a.
fordi den falt sammen med det kartlagte
spillpunktet på flere av strukturene. De
sen. Dette var basert på seismikken som
viste det vi kalte en "cross-cutting reflec-
tor" (CCR). Det ble på forhånd satt opp 8-
9 forskjellige tolkningsmuligheter for
CCR'en, hvorav én var at den kunne
representere en gass/vann kontakt, bl.a.
fordi den falt sammen med det kartlagte
spillpunktet på flere av strukturene. De
Det er ikke uvanlig med "oljeshows"
som dette på Nusssuaq.
som dette på Nusssuaq.
debergarter som kan ha stor regional
utbredelse. Den ene er av øvre kritt alder
(cenoman/turon) og den andre av paleo-
cen alder. Det er ingen tvil om at funnet
av denne oljen er en sterkt medvirkende
årsak til at oljeindustrien kom tilbake til
Grønland. Mangelen på kildebergart var
tidligere av de mest negative parametere
da risikoen ble vurdert, mener Flemming
G. Christiansen.
utbredelse. Den ene er av øvre kritt alder
(cenoman/turon) og den andre av paleo-
cen alder. Det er ingen tvil om at funnet
av denne oljen er en sterkt medvirkende
årsak til at oljeindustrien kom tilbake til
Grønland. Mangelen på kildebergart var
tidligere av de mest negative parametere
da risikoen ble vurdert, mener Flemming
G. Christiansen.
De nye seismiske dataene, som viste at
det kunne være store sedimentmektighe-
ter utenfor Vest-Grønland, førte i første
omgang til at det ble samlet inn mer og
moderne seismikk. Tilfeldighetene ville
at den aller siste linjen i det seismiske
programmet fra 1992 viste store forkast-
ningsblokker og flatflekker som antydet
at det kunne være hydrokarboner i struk-
turene. Fire år senere tok Statoil sam-
men med Phillips, Dopas og Nunaoil en
lisens basert på det disse dataene viste.
Oljevirksomheten var i gang for fullt - for
andre gang i Grønlands historie.
ter utenfor Vest-Grønland, førte i første
omgang til at det ble samlet inn mer og
moderne seismikk. Tilfeldighetene ville
at den aller siste linjen i det seismiske
programmet fra 1992 viste store forkast-
ningsblokker og flatflekker som antydet
at det kunne være hydrokarboner i struk-
turene. Fire år senere tok Statoil sam-
men med Phillips, Dopas og Nunaoil en
lisens basert på det disse dataene viste.
Oljevirksomheten var i gang for fullt - for
andre gang i Grønlands historie.
Boret tørt
- Statoil var svært optimistisk, mye
Boringene har
gitt et ganske
godt bilde av den
geologiske lag-
rekken utenfor
Vest-Grønland.
Reservoarbergart
er påvist i flere
nivåer, og spesielt
Statoils boring
var interessant
fordi den påviste
sandsteiner i øvre
kritt bergarter.
gitt et ganske
godt bilde av den
geologiske lag-
rekken utenfor
Vest-Grønland.
Reservoarbergart
er påvist i flere
nivåer, og spesielt
Statoils boring
var interessant
fordi den påviste
sandsteiner i øvre
kritt bergarter.
GEUS
GEUS
28
GEO Desember 2003
potensielle volumene av hydrokarboner
var så store at selv gass i dette området
kunne være interessant ved hjelp av en
utbygging med flytende LNG-produk-
sjon, sier Ånon Spinnangr i Statoil som
var ansvarlig for Statoils lisens.
var så store at selv gass i dette området
kunne være interessant ved hjelp av en
utbygging med flytende LNG-produk-
sjon, sier Ånon Spinnangr i Statoil som
var ansvarlig for Statoils lisens.
- Brønnen påviste ingen kildebergar-
ter, og hadde ingen spor av hydrokarbo-
ner. På bakgrunn av brønnresultatene og
regionale betraktninger vurderer Statoil
det likevel slik at brønnen på ingen måte
avskriver mulighetene for å gjøre funn i
andre deler av Vest-Grønlands sokkel.
Tilstedeværelse av kildebergarter i de
rette nivåene vil imidlertid fremdeles
være en stor usikkerhetsfaktor, mener
Ånon Spinnangr som har bred erfaring i
å lete etter olje over store deler av verden.
ner. På bakgrunn av brønnresultatene og
regionale betraktninger vurderer Statoil
det likevel slik at brønnen på ingen måte
avskriver mulighetene for å gjøre funn i
andre deler av Vest-Grønlands sokkel.
Tilstedeværelse av kildebergarter i de
rette nivåene vil imidlertid fremdeles
være en stor usikkerhetsfaktor, mener
Ånon Spinnangr som har bred erfaring i
å lete etter olje over store deler av verden.
Etter en ny lisensrunde i 2002 ble det
canadiske selskapet EnCana tildelt en
lisens med et areal på ca. 3985 km2
(drøye 50 km nord for Statoils brønn). I
2004 planlegges en ny lisensrunde. Den-
ne gang mer begrenset i omfang enn sist.
Men nå foreligger det desto mer data og
kunnskap slik at selskapene kan fokuse-
re riktig.
lisens med et areal på ca. 3985 km2
(drøye 50 km nord for Statoils brønn). I
2004 planlegges en ny lisensrunde. Den-
ne gang mer begrenset i omfang enn sist.
Men nå foreligger det desto mer data og
kunnskap slik at selskapene kan fokuse-
re riktig.
- Vi har vært i dialog med både oljesel-
skaper og seismikkselskaper om hvilke
områder som bør prioriteres. Konklusjo-
nen er at vi vil fokusere innsatsen på
"mindre" områder. I forrige lisensrunde
var hele området åpent. Selskapene fikk
områder som bør prioriteres. Konklusjo-
nen er at vi vil fokusere innsatsen på
"mindre" områder. I forrige lisensrunde
var hele området åpent. Selskapene fikk
imidlertid for liten tid. Nå har vi bygget
videre på den interessen som ble vist den
gangen, og fordi databasen ikke var god
nok, er det samlet inn mer seismikk av
både TGS NOPEC og Fugro. Vårt inn-
trykk er at industrien liker denne frem-
gangsmåten, hevder Christiansen.
videre på den interessen som ble vist den
gangen, og fordi databasen ikke var god
nok, er det samlet inn mer seismikk av
både TGS NOPEC og Fugro. Vårt inn-
trykk er at industrien liker denne frem-
gangsmåten, hevder Christiansen.
GEUS har plukket ut fire områder som
til sammen dekker hele 32.000 km
2
(til-
svarer mer enn 50 Nordsjø-blokker!). - Vi
har gjort den første "screeningen" basert
på en del prinsipper som vi tror faller i
smak hos de selskapene som kan være
interessert, forklarer Flemming som har
bred erfaring fra Grønland etter mer enn
15 somre med feltarbeid. Vi velger å
fokusere den videre etterforskningen der
vi mener det er prospekter som har et
svært godt potensial, sier han.
har gjort den første "screeningen" basert
på en del prinsipper som vi tror faller i
smak hos de selskapene som kan være
interessert, forklarer Flemming som har
bred erfaring fra Grønland etter mer enn
15 somre med feltarbeid. Vi velger å
fokusere den videre etterforskningen der
vi mener det er prospekter som har et
svært godt potensial, sier han.
Vil bare finne mammuter
GEUS, i tett samarbeid med Råstofdi-
rektoratet, følger altså nå en annen stra-
tegi enn tidligere i et nytt forsøk på å til-
trekke oljeindustrien til nye eventyr på
grønlandsk sokkel. - Vi har gjort et godt
stykke arbeid for å få oppmerksomhet,
sier Flemming. Foredrag på konferanser,
vitenskapelige artikler, besøk hos oljesel-
skapene og besøk til Danmark hører med
til ingrediensene.
tegi enn tidligere i et nytt forsøk på å til-
trekke oljeindustrien til nye eventyr på
grønlandsk sokkel. - Vi har gjort et godt
stykke arbeid for å få oppmerksomhet,
sier Flemming. Foredrag på konferanser,
vitenskapelige artikler, besøk hos oljesel-
skapene og besøk til Danmark hører med
til ingrediensene.
Det geologiske arbeidet har vært kon-
sentrert om å foreta en regional kartleg-
Seismisk linje
gjennom Fylla-
strukturen viser
flatflekken som
man håpet, men
kanskje ikke fullt
ut trodde, repre-
senterte grensen
mellom gass og
olje eller gass og
vann.
gjennom Fylla-
strukturen viser
flatflekken som
man håpet, men
kanskje ikke fullt
ut trodde, repre-
senterte grensen
mellom gass og
olje eller gass og
vann.
GEUS
Finner hydrokarbon-
lekkasjer
lekkasjer
Han er sterk i troen. Med uforfalsket
entusiasme demonstrerer Jens Chr.
Olsen i TGS NOPEC tykke sediment-
pakker, gode reservoarbergarter,
modne kildebergarter og strukturer
som er så store at selv geologer i
Midt-Østen vil heve øyenbrynene. Vur-
deringene er basert på flere års studi-
er i samarbeid med GEUS og Volcanic
Basin Petroleum Research med bak-
grunn i en stadig økende base av
seismiske data utenfor Vest-Grønland.
Olsen i TGS NOPEC tykke sediment-
pakker, gode reservoarbergarter,
modne kildebergarter og strukturer
som er så store at selv geologer i
Midt-Østen vil heve øyenbrynene. Vur-
deringene er basert på flere års studi-
er i samarbeid med GEUS og Volcanic
Basin Petroleum Research med bak-
grunn i en stadig økende base av
seismiske data utenfor Vest-Grønland.
- Akkurat nå skyter vi seismikk med
en 8100 m lang kabel. Det betyr at vi
får både dypere og bedre data enn
med tradisjonell kabellengde. Både i
Mexicogulfen og Nordsjøen har vi
demonstrert hvordan slike data gir
bedre oppløsning og en bedre forstå-
else av tektonikken. Forskjellen kan
være et funn eller ikke funn, fremhol-
der Olsen.
får både dypere og bedre data enn
med tradisjonell kabellengde. Både i
Mexicogulfen og Nordsjøen har vi
demonstrert hvordan slike data gir
bedre oppløsning og en bedre forstå-
else av tektonikken. Forskjellen kan
være et funn eller ikke funn, fremhol-
der Olsen.
Jens Chr. Olsen er spesielt opptatt
av at de seismiske dataene har
mange indikasjoner på at sediment-
bassengene inneholder hydrokarbo-
ner. Det er helt tydelig at vi har lek-
kasjer på flere steder, og noen steder
er det gode grunner til å tro at det er
ansamlet olje eller gass. Dette under-
støttes av at det er påvist hydrokarbo-
ner i boringer både på grønlandsk og
canadisk sokkel, hevder han, og er lite
i tvil om at bassenget inneholder en
kildebergart av kritt alder som er
svært lik de jurassiske kildebergarte-
ne i Nordsjøen.
mange indikasjoner på at sediment-
bassengene inneholder hydrokarbo-
ner. Det er helt tydelig at vi har lek-
kasjer på flere steder, og noen steder
er det gode grunner til å tro at det er
ansamlet olje eller gass. Dette under-
støttes av at det er påvist hydrokarbo-
ner i boringer både på grønlandsk og
canadisk sokkel, hevder han, og er lite
i tvil om at bassenget inneholder en
kildebergart av kritt alder som er
svært lik de jurassiske kildebergarte-
ne i Nordsjøen.
Spørsmålet om det er osean skorpe
under den grønlandske sokkelen er et
annet tema som opptar Olsen. Han lar
seg ikke imponere av lineære, paral-
lelle magnetiske anomalier og viten-
skapelige artikler basert på mangel-
fulle data. For ham er det gode, seis-
miske data som gir svaret, og helt nye
linjer viser at det er sedimenter utenfor
både Vest-Grønland og Syd-Grønland
som er mye eldre enn foreliggende
teorier om osean skorpe skulle tilsi.
annet tema som opptar Olsen. Han lar
seg ikke imponere av lineære, paral-
lelle magnetiske anomalier og viten-
skapelige artikler basert på mangel-
fulle data. For ham er det gode, seis-
miske data som gir svaret, og helt nye
linjer viser at det er sedimenter utenfor
både Vest-Grønland og Syd-Grønland
som er mye eldre enn foreliggende
teorier om osean skorpe skulle tilsi.
Vi tror han når han påstår at det
ennå er mye ugjort på grønlands sok-
kel.
kel.
Jens Chr. Olsen mener bestemt at
Grønland har en fremtid som olje-
nasjon.
Grønland har en fremtid som olje-
nasjon.
ning av to mulige reservoarformasjoner,
én i paleocen og én i kritt, hvorav sand-
steinene i kritt først ble interessante
etter Statoils boring.
én i paleocen og én i kritt, hvorav sand-
steinene i kritt først ble interessante
etter Statoils boring.
- Oljeindustrien ser kun etter elefanter
- eller mammuter - og derfor har vi silt
vekk alle strukturer som er mindre enn
100 km
vekk alle strukturer som er mindre enn
100 km
2
, og vi har lagt spesielt vekt på
strukturer større end 400 km
2
. Struktu-
rer som ligger grunnere enn én km under
havbunnen er også fjernet fra kartet. I
tillegg har vi også tatt bort prospekter
som ligger langt fra det vi tror er en
moden kildebergart eller som har dårlig
datadekning, forklarer Flemming.
havbunnen er også fjernet fra kartet. I
tillegg har vi også tatt bort prospekter
som ligger langt fra det vi tror er en
moden kildebergart eller som har dårlig
datadekning, forklarer Flemming.
- Likevel sitter vi igjen med fire områ-
der og et stort antall strukturer som kva-
lifiserer til at vi kan finne mammuter, og
senest i høst har det blitt samlet inn enda
mer data i disse områdene av TGS
NOPEC, opplyser han.
lifiserer til at vi kan finne mammuter, og
senest i høst har det blitt samlet inn enda
mer data i disse områdene av TGS
NOPEC, opplyser han.
Tror på kilde og reservoar
- Vi har flere gode indikasjoner på at
det er dannet hydrokarboner i bassenget.
Under boringene har det vært gode gass-
avlesninger, det er påvist kjerner med
olje, og vi har en rekke feltobservasjoner
hvor det kommer olje ut av bergartene,
sier Christiansen. I en større regional
sammenheng kan det også henvises til
gassfunn i paleocene sandsteiner på
canadisk sokkel.
Under boringene har det vært gode gass-
avlesninger, det er påvist kjerner med
olje, og vi har en rekke feltobservasjoner
hvor det kommer olje ut av bergartene,
sier Christiansen. I en større regional
sammenheng kan det også henvises til
gassfunn i paleocene sandsteiner på
canadisk sokkel.
- Våre omfattende vitenskapelige
undersøkelser har nå åpnet muligheten
for at vi har både jura og kritt (cenoman)
kildebergarter, og analysene gjør at vi
har størst tro på kritt. Den kan korrele-
res over store deler av det nordamerikan-
ske kontinentet, og det er godt mulig at
det har vært en marin forbindelse mel-
lom Grønland og Canada på denne tiden.
for at vi har både jura og kritt (cenoman)
kildebergarter, og analysene gjør at vi
har størst tro på kritt. Den kan korrele-
res over store deler av det nordamerikan-
ske kontinentet, og det er godt mulig at
det har vært en marin forbindelse mel-
lom Grønland og Canada på denne tiden.
- De seismiske dataene viser også
mange tegn på at det er et aktivt petro-
leumsystem i bassenget. Det er bl.a.
mange eksempler på mulige hydrokar-
bonlekkasjer i form av gasspiper, pock
marks, flatflekker, bright spots og "smea-
red seismic" som tyder på grunn gass. Vi
håper å få prøver av olje og gass på hav-
bunnen i de kommende årene slik at vi
kan analysere sammensetningen, sier
Flemming.
leumsystem i bassenget. Det er bl.a.
mange eksempler på mulige hydrokar-
bonlekkasjer i form av gasspiper, pock
marks, flatflekker, bright spots og "smea-
red seismic" som tyder på grunn gass. Vi
håper å få prøver av olje og gass på hav-
bunnen i de kommende årene slik at vi
kan analysere sammensetningen, sier
Flemming.
Det er imidlertid absolutt ingen tvil om
at det finnes reservoarbergart. Det finns
mange gode analoger på land, og det er
pumpet masse sand ut i bassengene i
kritt og paleocen tid. - Reservoar er ikke
et problem. Det er mange muligheter
gjennom hele lagrekken fra øvre kritt og
mange gode analoger på land, og det er
pumpet masse sand ut i bassengene i
kritt og paleocen tid. - Reservoar er ikke
et problem. Det er mange muligheter
gjennom hele lagrekken fra øvre kritt og
Ryktene om olje på Nuussuaq er eldgammelt, og i 1992 ble det funnet små
mengder olje i vulkanske bergarter. Et borehull til 448 meter året etter
bekreftet at det var "shows". Dermed var det duket for kommersiell etter-
forskning, og et lite canadisk selskap tok en lisens. De utførte kjernebo-
ringer helt ned til 900 meter, geofysiske undersøkelser og en tre km dyp
brønn. Men lisensen ble oppgitt før det ble påvist kommersielle mengder.
Senere analyser tyder imidlertid på at tykke sandsteiner i brønnen burde
vært testet. I hht. GEUS fremstår derfor Nuussuaq fortsatt som et områ-
de som krever ytterligere utforskning. I ettertid har intens kartlegging
påvist mer enn 100 steder med oljeshows langs kysten av Disko, Nuussu-
aq,Ubekendt Ejland og Svartenhuk Halvø. Bildet viser borehullet GRO#3
fra 1996 på Nuussuaq. Øya Disko ligger på andre siden av Vaigatsundet.
mengder olje i vulkanske bergarter. Et borehull til 448 meter året etter
bekreftet at det var "shows". Dermed var det duket for kommersiell etter-
forskning, og et lite canadisk selskap tok en lisens. De utførte kjernebo-
ringer helt ned til 900 meter, geofysiske undersøkelser og en tre km dyp
brønn. Men lisensen ble oppgitt før det ble påvist kommersielle mengder.
Senere analyser tyder imidlertid på at tykke sandsteiner i brønnen burde
vært testet. I hht. GEUS fremstår derfor Nuussuaq fortsatt som et områ-
de som krever ytterligere utforskning. I ettertid har intens kartlegging
påvist mer enn 100 steder med oljeshows langs kysten av Disko, Nuussu-
aq,Ubekendt Ejland og Svartenhuk Halvø. Bildet viser borehullet GRO#3
fra 1996 på Nuussuaq. Øya Disko ligger på andre siden av Vaigatsundet.
GEUS
30
GEO Desember 2003
oppover, mener Flemming Christiansen.
Men også jura reservoarbergart er en
mulighet, selv om den ikke er påtruffet
under boring ennå. De seismiske data-
ene antyder at det kan være jura i bas-
sengene. Et program med grunnseis-
mikk, prøvetaking og senere boring,
etter modell av det IKU gjorde i Norske-
havet og Barentshavet, vil avdekke det-
te i de kommende år. - Det er ennå ikke
bevist at det er jura bergarter i basseng-
et, men vi har svært gode indikasjoner,
alle geologiske indikasjoner trekker i
samme retning, i følge Christiansen.
under boring ennå. De seismiske data-
ene antyder at det kan være jura i bas-
sengene. Et program med grunnseis-
mikk, prøvetaking og senere boring,
etter modell av det IKU gjorde i Norske-
havet og Barentshavet, vil avdekke det-
te i de kommende år. - Det er ennå ikke
bevist at det er jura bergarter i basseng-
et, men vi har svært gode indikasjoner,
alle geologiske indikasjoner trekker i
samme retning, i følge Christiansen.
Anvendt vitenskap
- Letingen etter olje og gass utenfor
Vest-Grønland var lenge forskningsdre-
vet, påpeker Flemming Christiansen.
vet, påpeker Flemming Christiansen.
68°
67°
65°
64°
63°
58°
56°
54°
Ikermiut
FZ
Lady
Franklin
Basin
Hecla
High
Maniitsoq
Basin
Maniitsoq
High
Kangeq
High
Fylla
SC
Nukik
Platform
Atammik
SC
N.
Davis
Strait
High
N.
Ungava
B
asin
Sisimiut
Basin
N
u
u
k
B
as
i
n
n
Sisi
mi
ut
Li
ne
am
en
t
50 km
Early oil
Main oil
Kangaamiut
Basin
Lisenshistorien
Kontinentalsokkelen utenfor Vest-
Grønland er delt inn i tre områder
mht. lisensiering. I nord og sør kan
oljeselskapene søke når som helst på
hvilket område det skal være. De
betegnes gjerne som "åpen dør-
områder" etter det engelske begrepet
"open door licence". I midten, mellom
63
mht. lisensiering. I nord og sør kan
oljeselskapene søke når som helst på
hvilket område det skal være. De
betegnes gjerne som "åpen dør-
områder" etter det engelske begrepet
"open door licence". I midten, mellom
63
O
N og 68
O
N, foregår lisensiering-
en ved at spesifikke områder legges
ut i egne lisensrunder.
ut i egne lisensrunder.
Det har vært to runder så langt i
løpet av de siste ti årene. Tre lisenser
er blitt tildelt.
er blitt tildelt.
Phillips Petroleum (nå ConocoPhil-
lips) og Statoil var operatør for én
lisens hver. Kun Statoil boret, men
selv om brønnen var tørr, ga den
svært verdifull geologisk informasjon,
fordi det ble påvist sandstein av kritt
alder som tidligere ikke var kjent fra
kontinentalsokkelen. Brønnen har
også bidratt til at mange nå tror at det
også finns jurassiske sedimenter
over "basement".
lisens hver. Kun Statoil boret, men
selv om brønnen var tørr, ga den
svært verdifull geologisk informasjon,
fordi det ble påvist sandstein av kritt
alder som tidligere ikke var kjent fra
kontinentalsokkelen. Brønnen har
også bidratt til at mange nå tror at det
også finns jurassiske sedimenter
over "basement".
Den siste lisensrunden ble avslut-
tet i juli 2002, og etter forhandlinger
ble det uavhengige oljeselskapet
EnCana tildelt en lisens med NUNA-
OIL som båret deltaker i letefasen.
Krittsandsteinene påvist i Statoils
brønn var langt på vei avgjørende for
interessen for denne blokken, men
det er også lagt til grunn at det kan
finnes kildebergart i kritt (cenoman-
turon).
ble det uavhengige oljeselskapet
EnCana tildelt en lisens med NUNA-
OIL som båret deltaker i letefasen.
Krittsandsteinene påvist i Statoils
brønn var langt på vei avgjørende for
interessen for denne blokken, men
det er også lagt til grunn at det kan
finnes kildebergart i kritt (cenoman-
turon).
Neste runde er planlagt i 2004 med
offisiell utlysning 1. april og lukking av
runden 1. oktober
runden 1. oktober
IlIulisat
60°N
63°N
68°N
71°N
250 km
GRO#3
Hellefisk-1
Ikermiut-1
Nukik-1
Nukik-2
Qulleq-1
Kangâmiut-1
Disko
Nuu
ssuaq
Sisimiut
Nuuk
B
o
rd
e
r
w
it
h
C
a
n
a
d
a
Sisimiut-West
licence
Fylla licence
Greenland
GEUS har stor tro på at det kan være en
kildebergart i nedre kritt. Både lokale og
regionale observasjoner støtter opp om
dette. Kartet viser hvor den kan være
moden (mørk grønn farge). Alle de fire
nye områdene som er lagt inn i den neste
lisensrunder ligger hvor det antas moden
kildebergart.
kildebergart i nedre kritt. Både lokale og
regionale observasjoner støtter opp om
dette. Kartet viser hvor den kan være
moden (mørk grønn farge). Alle de fire
nye områdene som er lagt inn i den neste
lisensrunder ligger hvor det antas moden
kildebergart.
Han begrunner dette med at de to store
gjennombruddene GEUS fikk i forståel-
sen av sedimentbassengenes hydrokar-
bonpotensial (tykke sedimentpakker og
kildebergart) skyldtes fokusert og god
forskning gjennom mange år. Det førte
igjen til at myndighetene - og i neste
omtang oljeindustrien - var villige til å
satse på områder med stor risiko - og
stort potensial.
gjennombruddene GEUS fikk i forståel-
sen av sedimentbassengenes hydrokar-
bonpotensial (tykke sedimentpakker og
kildebergart) skyldtes fokusert og god
forskning gjennom mange år. Det førte
igjen til at myndighetene - og i neste
omtang oljeindustrien - var villige til å
satse på områder med stor risiko - og
stort potensial.
Flemming Christiansen fremhever
spesielt den økte kunnskapen som de
seismiske data har gitt om sediment-
mektigheter, regional tektonikk og hav-
bunnsspredning, samt større forståelse
av kildebergartproblematikken, som
betydelige gjennombrudd før lisensrun-
den som førte til den første lisensiering
siden midt på 1970-tallet. Det er ingen
tvil om at den forståelsen vi har ervervet
om mulige kildebergarter er en sterkt
medvirkende årsak til at vi har klart å
tiltrekke oljeindustrien, sier han.
seismiske data har gitt om sediment-
mektigheter, regional tektonikk og hav-
bunnsspredning, samt større forståelse
av kildebergartproblematikken, som
betydelige gjennombrudd før lisensrun-
den som førte til den første lisensiering
siden midt på 1970-tallet. Det er ingen
tvil om at den forståelsen vi har ervervet
om mulige kildebergarter er en sterkt
medvirkende årsak til at vi har klart å
tiltrekke oljeindustrien, sier han.
Etter de to første rundene har det like-
vel vært nødvendig å legge om taktikken.
- Nå sier vi at oljeletingen er blitt strate-
gidrevet. Forklaringen er at vi denne
gang foran neste lisensrunde i 2004 -
har lagt forholdene bedre til rette for
industrien ved å ha et nært samarbeid
med den. Også denne gang tror vi det gir
resultater fordi det allerede nå virker
som det er interesse.
- Nå sier vi at oljeletingen er blitt strate-
gidrevet. Forklaringen er at vi denne
gang foran neste lisensrunde i 2004 -
har lagt forholdene bedre til rette for
industrien ved å ha et nært samarbeid
med den. Også denne gang tror vi det gir
resultater fordi det allerede nå virker
som det er interesse.
Flemming G. Christiansen ser for seg
mange spennende år hvor forskningen
går hånd i hånd med den intense leting-
en etter olje og gass. Som vitenskaps-
mann med fokus på anvendt kunnskap
kan han ikke be om mer.
går hånd i hånd med den intense leting-
en etter olje og gass. Som vitenskaps-
mann med fokus på anvendt kunnskap
kan han ikke be om mer.
GEUS
GEUS
Flemming G. Christiansen i GEUS har
mange feltsesonger på Grønland bak
seg.
mange feltsesonger på Grønland bak
seg.
GEUS
